ut av skapet

"Hva skjera? Det er faktisk SOL i Bergen!" - Ina

Det er helt utrolig egentlig. Dagene ser ut til å være over på et øyeblikk, kanskje fordi jeg har stått opp klokken 15 og klokken 12 siden jeg flyttet, men allikevell virker det som om jeg, Ina og Kristian har bodd sammen lenge.
Da jeg våknet klokken 12 i dag hadde jeg en avtale med Ina at jeg skulle bråke litt. Jeg gikk rundt og sang, spilte musikk og gikk inn og ut av dører. Da hun endelig våknet tok jeg en røyk utenfor mens hun satt på rommet sitt og pratet med meg.

                                 
 

Vår nabo er den beste naboen i verden. jeg har hørt at om man er lei seg, eller egentlig hva som helst så kan må gå dit for å få hjelp. Hva om jeg trenger sukker?

                    

          

Let's hit the road

Etter en røyk og et glass Pepsi Max begynte vi å stelle oss for å gjøre oss klar til å ta bussen inn til byn. Vi hadde planen klar:

• Frokost på Deli de Luca
• Hyttebok
• Støvler
• Sjekke hva med mer i "Pennesett m.m) var.
• IKEA

Da vi ventet bussen ble det (som alltid) kjedelig. Så Ina drog opp sitt "wannabe" speilrefleks og begynte å ta bilder. Egentlig for å ta bilde av den gamle damen som sto og "hang" med oss.

                 
                                                                      |
                                  SJEKK SOLBRILLENE  \/
   

Vennskap og bekjentSKAP

Da vi kom inn til byn gikk vi rett på Deli og kjøpte boller, stekte nudler, pizza, lunsjpai og hver sin kaffe. Der satt vi og spiste på torgallmeningen og skulle til å gå da Ina plutselig traff på noen hun kjente fra Moss. der sto vi i sikkert en halvtime å prata me hu. Kristian var også kommet på sykkelen sin, han er syk stakkars, så han ble litt lei av å stå der og da begynte vi på handleturen vår. Hytteboka fant vi på ARK, og den er peen.
Etter en stund måtte kristian bare gå hjem å legge seg, for han var skikkelig dårlig. Men jeg og Ina var "on a mission" vi skulle skaffe henne et Ungdomskort. Det er ikke barebare her i bergen ass. På husnes går du inn, gir de et passfoto og får det på 2 min. Her var det kø til passfoto, kø for å fylle ut et skjema, kø for å levere det og over en time ventetid på å få kortet! Mens vi ventet på kortet var vi på Bystasjonen. Vi gikk på Vinmonopolet 2 ganger, og begge gangene tok vi skap nr 2, som nå er blitt vårt stamskap.

                                  Hytteboka som vår gjester skal skrive i når de er på besøk!
                                   

Alone Time

Da vi var kommet trygt til bake til Hytta ble vi sittende på hvert vårt rom en stund. Tror vi alle var litt slitne, det tar liksom litt på å flytte. Men da klokken ble 18-19 skulle vi på IKEA. Jeg lærte da jeg var liten at "IKEA er ikke gøy" det tok alltid så lang tid, og denne gangen var ingen unntak! vi gikk inn litt før 20.00 og var ute ca 22.00. Da kom vi ut med to nye bord, ting til kjøkken, bad og stue. Og den lille lykten jeg og Ina skal ha i Hytto (Hytta = Leiligheten, Hytto = vinduskarmen i stua). Vi kjøpte også tøfler som matcher de stygge rommene våre, de er egentlig ganske behagelige å gå med.

                 



"Jeg tar to!"  - Ina/Stian

Hvem sier at studenter ikke kan kose seg? Nå har det seg sånn at jeg ikke er begynt på skolen enda, og har en del penger. Jeg gruer meg til de begynner å gå tom. Men for øyeblikket koser jeg meg så mye jeg kan. Vin, snop, PC, DSi og Playstation 3 var det som fyllte kvelden. Ina kom på besøk, på rommet mitt, mens kristian var dårlig og skulle sove. Etter hvert ble vi rastløse og begynte å lure på de ukjente naboene våre, så vi gikk frem og tilbake fra badet for å prøve å få et glimt av de. "Red" som vi så pent har kallt han ene var ikke rødtopp allikevell, jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet for å ha kallt han det (bare nesten). Vi begynte å bli overtrøtte begge to, og jeg måtte demonstrere min nye skittentøyskurv.
Så var det tid for innvielsen av Hytto før vi skulle legge oss. jeg tok med meg vinen, Ina med kamera og der satt vi og hengte opp lykten og fyrte på stearinlyset inni. Der satt vi en stund og koste oss mens vi planla dekorering av Hytta.
Det har vært en fin dag, slitsom men fin dag. Jeg og Ina skal busse til byn klokken 7 for å kjøpe kaffe på Deli før hun skal ta bussen til Breistein for sin første skoledag.

         


                                 Se så koselig vi har fått det i Hytto i Hytta
                     
                     

Ny dag i Hytta, og det er FAKTISK helt ok vær her i Bergen! Det ble en sen kveld i går, jeg satt og spilte BIOSHOCK (som for øvrig er det skumleste spillet jeg noen gang har spilt! orker bare en halvtime om gangen) mens Ina satt på min DSi og spilte CakeMania. Jeg fant ut i går at vi kommer til å få det kjempe kos her på hytteturen vår.

Jeg, Ina og Kristian gikk ut til en utolig sen frokost på Zupperia i går. klokken var vell 18.30. Kaffe og dessert på Déli de Luca, og så hjem for å chille. vi planla den store utflukten vi skal ha til IKEA i dag, det var ikke så mye som måtte handles men jeg og Ina skal på shopping inne i byn først. Jeg skal kjøpe meg GUMMISTØVLER! De skal være så stygge at ingen vil se på de. Og så såg vi en reklame på bussen det der du kunne få "pennesett m.m."!! Pennesett med mer er jo et MUST!

Say Hey, Say Gay from Bergen!

p.s:

Jeg såg en av de fire naboene våre i dag! Han hadde hvite sokker på seg, jeg såg aldri mer en det.
Men nå vet vi i hvertfall at en av de lever, at vasker klær og bruker sokker.
Nice Socks!

"Dette var jo...  Stygt!" 
Mine første ord da jeg såg leiligheten jeg skal tilbringe 1 år av mitt liv i. Tre soverom, liten felles stue, bad på andre siden av gangen som vi deler med 4 andre. Kan det bli bedre?
Jeg og Ina (my roomie) har funnet ut at vi skal gjøre det fint!
REDRUM, REDRUM! Jeg tenker på Ondskapenshotell når jeg sitter her på mitt røde rom. Jeg har det minste rommet, men det gjør meg ingenting fordi da har jeg ikke så mye plass å rote på. Jeg savner min store seng da, siden her er det bare 90 senger. Ina tok det grønne, største rommet, og siden Kristian (my other roomie) kom først fikk han velge først, noe jeg mener er fair.
Meningen var egentlig at Marianne skulle hente meg i hennes Latté fargede Mini Cooper, men jeg er glad for at hun ikke kom. Vi hadde ALDRI greid å trøkke alt jeg hadde med meg i den lille bilen hennes.

Nå sitter jeg her, alene på et blodrødt rom og skriver. Jeg er tilbake i Bergen og skal tilbake på skolebenken på Onsdag. Dette kan bli spennende. Blir det ett nytt 1. år på media, med fravær og dårlige karakterer eller blir det Ungdomskolen? Jeg føler meg i hvertfall klar for dette. Kanskje skolen nå kan gi meg grunnlag for å starte noe som er MITT, noe jeg har hatt veldig lyst til en stund. En downside med å flytte igjen må være at jeg ikke jobber på Peppes Pizza Husnes, der jeg har tilbragt mesteparten av tiden min det siste halvåret.

Greit at jeg er homo. Stereotype homoer liker sminke, klær og hår. Da er jeg ikke en stereotype homo. Jeg suger til å farge hår. Jeg har aldri skrytt på meg at jeg er FLINK til å farge hår, selv om jeg faktisk kunne ønske det, men jeg greier faktisk å prestere en ganske grei farge. Mubbe roper fra badet at det ikke ser så værst ut. Nå har vi holdt på med dette i over en time, langt over, og er endelig ferdig. "La fargen virke i 20-30 min". Det turte ikke Mubbe. Da vi var ute å røykte etter at all fargen var komt i håret, begynte hun å få panikk over at vi hadde holdt på så lenge og var nervøs for at håret skulle falle av. Jeg var egentig like nervøs som henne for at dette kunne skje.

Håret til Mubbe ser bra ut! Det falt ikke ut men ble ikke så lilla som jeg trodde det skulle bli. Svart med et lilla skjær.
Jeg er kanskje ikke verdens beste til å farge hår, men jeg er en jævel på tuppering og krøller!

Say Hey, Say Gay

Jeg har tidligere skrevet om hvor lei jeg er av gutter. Løsningen er veldig enkel. Jeg er nå, lesbisk.
Men gutter kan ikke være lsebisk? Jo, det kan de så absolutt! Jeg er offisielt en "mannelesbe". Visst jeg nå går rundt til folk og sier at jeg føler meg som en jente. En jente innestengt i en mannekropp. Og så fortsetter jeg med at jeg sier at jeg elsker jenter. Jeg blir lett forelsket i jenter og syns de er deilige. Blir ikke jeg da lesbisk, som biologisk er en mann? Ergo jeg er en "mannelesbe"

Neste uke skal jeg klippe håret mitt helt kort og kjøpe meg rutete skjorte og slitte, blå jeans.
Jeg skal bli en ekte traktorlesbe!

Say Hey, Say Gay

Jeg sa tidligere at nå var jeg lei gutter. Hetero eller homo , spiller ingen rolle. Uansett hvilken legning fyren har, så kommer det aldri til å funke! Det kommer til å være fint en stund, du tror han er "den rette" og er stormende forelsket. Helt til den dagen han plutselig finner ut at han liker en annen gutt, eller jente.
Jeg begynner å lure på om jeg kanskje har opplevd det meste innen å bli dumpet til fordel for en annen. Jeg er blitt dumpet til fordel for en jente og flere gutter. Men den morsomeste må være i fjor sommer.

Jeg møtte en fyr som kommer fra samme stedet jeg er fra. Jeg var i bursdag til søstera til Lise, som er en av mine beste venner. Da vi skulle hjem kom det en taxi for å hente oss. Der satt han. Jeg hadde hatt ett øye til han tidligere og hørt rykter om at han var "bifil". Lise var ikke til å finne, så han måtte kjøre noen andre. Men da fikk jeg nummeret hans slik at jeg kunne bare ringe direkte til han når vi hadde funnet Lise. Det var egentlig ganske rart at han snakket til meg i det hele tatt, for bursdagen var ett utkledningsselkap der vi måtte kle oss ut som noe på den første bokstaven i navnet vårt. Siden jeg da heter Stian kledde jeg meg ut som en Sektleder. Jeg hadde lagd ett heselig kostyme og folk trodde jeg var en av KKK.

Da vi endelig fant henne ringte jeg til N. for å få han til å hente oss. Da han kom var jeg rask til å rope "shotgun" for å sitte fremme med han. Jeg spurte han om han var bifil, og han svarte ærlig. Da vi kom frem til Lise's hus gikk vi ut av bilen, jeg skulle gå hjem. Jeg husker ikke hvem av oss som sendte den første meldingen, men jeg fikk i hvertfall privat nummeret hans, og vi sendte litt meldinger frem og tilbake. Da jeg var kommet hjem lurte han på om jeg ville være med ut å kjøre litt. Men snill gutt som jeg er takket jeg nei. Mamma greier å våkne av den minste lyd. Men vi fant ut at vi skulle gå en tur i parken på lørdagen før jeg skulle til min fetter å overnatte, og han skulle på jobb.

Lørdagen kom, jeg hadde fylleangst og var drit flau over gårsdagens episode. Jeg fikk en melding litt før jeg skulle gå nedover til parken om at han måtte kjøre noen turer så han nådde ikke å være med meg enda. Greit, tenkte jeg. Jeg skulle begynne å GÅ til sunde. Det var tross alt så fint vær. På veien tenkte jeg at jeg kunne stikke innom Lasse. Han bor rett nedi veien. Jeg satt med han helt til jeg plutselig fikk en telefon. Det var N. "Hvor er du nå?" jeg svarte at jeg var hos Lasse og skulle gå til Sunde. Han lurte på hvor han bodde og sa at han var i Colaveien og sa at han kom opp å hentet meg, da kunne han kjøre meg ut til Sunde. Jeg sendte noen kjappe meldinger til Eirik, fetteren min og sa at Han måtte holde seg inne, mens jeg og N. tok en røyk i tunet. Kusinen min sto i døren for å møte meg. "Stian ska bare snakka litt me taximannen" sier fetteren min. Der sto vi og pratet en stund før han måtte kjøre. "Ka ville taximannen dian?" Kusinen min er noe av det søteste på jord.

Dagen etter gikk vi på kino. Tror mamma og pappa syns det var litt pussig at det kom en taxi opp til oss bare fordi jeg skulle på kino. Etter kinoen kjørte vi en tur til Tveitadalen der vi bare satt og pratet i mange timer.

Etter noen uker hørte jeg rykter om at han hadde en type som het J. jeg spurte han rett ut om dette.Da svarte han at de bare var gode venner og skulle bo sammen i Bergen. Godtroende som jeg er, trodde jeg på dette. Litt etter var jeg i bergen og fant ut at jeg skulle ringe N. vi møttes og han skulle vise meg leiligheten sin. "Hvor hadde du tenkt at J. skulle sove? På sofaen?" Det var en 1 soveroms leilighet. Dette var etter at han hadde sakt til meg at han og J. hadde så mye historie og den samme røra som alltid blir servert. Men nå hadde han funnet ut at han kunne få en historie med meg!

Jeg tror N. og J. ble sammen en liten stund senere. Jeg var drittsur og lei gutter, IGJEN. Men så fikk jeg høre det kuleste. J. hadde gått i fra N. for å bli sammen med... EN JENTE. Jeg tror aldri jeg har vært så fornøyd med noe.

Min konklusjon er: Aldri bli sammen med noen som er bifil. Du kan tenke deg hvor mye konkuranse det er når den du liker er interessert i ett kjønn, men når han liker to! Da har du lite å stille opp med.

Say Hey, Say Gay

Jeg er redd mye. Angst kanskje? Noen av tingene jeg er redd for er katter, duer, måker, hovedsaklig dyr. Jeg liker ikke å være alene, kanskje det er derfor jeg er nede og plager Mubbe og de som er på jobb hele tiden. Jeg er kanskje litt redd for å sovne, ikke fordi jeg kanskje ikke våkner igjen, men fordi jeg ikke liker å drømme. Jeg er redd jeg ikke skal klare meg selv, med penger, jobb og venner. Jeg er redd for at jeg skal bli eldre alene, uten noen å leve livet mitt sammen med. Men da kommer jeg til et nytt problem. Jeg er redd for å stole på folk. Jeg greier ikke å la andre komme skikkelig innpå meg. Jeg kan kanskje virke som en som er veldig ærlig og sier alt om meg, men det er mye dere ikke vet.

Jeg er som Supermann. Egentlig er jeg en omvendt supermann. Min hemmelige identitet er den stille, sjenerte og usikre personen. Ser du meg på gaten, eller med vennene mine, kan du se en selvsikker person. Jeg elsker meg selv og bryr meg ikke om hva andre syns. Jeg har verden i min hule hånd og bruker den som en basketball som jeg snurrer på tuppen av fingeren. USANT. Jeg er usikker. På meg selv og på alle andre. Jeg ser meg i speilet og ser så mye stygt. Jeg hater meg selv for den jeg er, og greier ikke å akseptere at det kanskje er noen som liker meg. Jeg tar ikke i mot kompliment, fordi jeg ikke stoler på at det er sant. Jeg bryr meg om hva andre syns. Jeg tenker på det konstant. Spiser jeg riktig? Går jeg slik jeg burde? Ser jeg ok ut? Er jeg morsom? Ja, sier du. Jeg tror ikke på deg. Jeg har hemligheter jeg tenker på hele tiden, ting jeg ikke er stolt over og som jeg ikke kunne delt med noen. Jeg hater å tenke på alt jeg har gjort, mot andre og meg selv. Dette er ting jeg kan ligge våken å tenke på om natten, om dagen, når jeg går og når jeg spiser. Dette er ting jeg angrer på, og hater meg selv for.

Det er ikke bare du som lyger. Jeg lyger, hver eneste dag! Jeg forteller løgn, etter løgn. Egentlig forteller jeg det alle vil høre. "Jada, det går fint med meg!" og "Jeg har hatt en super dag i dag". Hvor mange er det egentlig som spør "går det bra med deg?" og vil høre ett "Nei. Jeg har det helt jævlig"? Og hvor mange er det som egentlig har lyst å fortelle om det? Jeg hater å prate om slike ting. Det er kanskje derfor jeg skriver. Da jeg kom ut av skapet til mamma og pappa var det over sms, og da jeg sa at jeg trodde jeg trengte hjelp var det i et brev som jeg la utenfor rommet mitt. Jeg syns virkelig synd på mamma og pappa. Jeg er så utrolig glad i de, og vet at de støtter meg i alt jeg gjør. Men jeg hater å være hjemme, jeg hater å prate om ting jeg burde prate om, og jeg hater måten jeg behandler de. Jeg har humørsvingniger og perioder jeg ikke orker noe. De periodene jeg er i ett godt humør vil jeg helst bruke ute med venner og finne på noe. Det gjør at det blir ikke mye godt humør igjen til de. Så jeg sier til mamma og pappa, som har lest bloggen i hvertfall 1 gang, jeg beklager.

Det er bedre å holde på hemmeligheten selv enn å la noen annen gjøre det.
-Arabisk ordtak-

Tusen takk for alt du gjør for meg. Ord kan egentlig ikke beskrive det jeg føler for deg, og den hjelpen du bidrar til i livet mitt. Uansett hva det er så er du der for meg. Det går aldri an å miste deg fullt og helt. Du er med meg uansett hva jeg gjør, og uansett hvor jeg er. Er jeg lei meg, gir du meg noe som gjør meg glad. Er jeg sulten, gir du meg mat. Trenger jeg penger, så gir du meg det. Du gjør alt du kan for at jeg skal få det jeg vil ha, og for at jeg skal være glad. Du har så mange verdier som jeg setter pris på. Du er noe av det som står meg nærmest og jeg kommer aldri til å glemme den tiden vi har hatt sammen, og gleder meg til tidene og opplevelsene vi skal ha. Jeg har behandlet deg dårlig, det vet jeg. Jeg har tråkket på deg da du var nede, kastet deg rundt som søppel, og ikke vært redd for å låne deg bort til andre, men jeg håper vi kan glemme alt dette og begynne på nytt. Du og jeg, sammen for alltid.

Jeg elsker mitt Visa Electron!